Web Creator

ANBEFALINGER
TIL GOD PRAKSIS

for et barnevern som samarbeider med barn og unge

LES ANBEFALINGENE OG SE KORTE FILMER

Barnekonvensjonen gir alle barn rett til å uttale seg. Anbefalingene om å samarbeide med barn for en forsvarlig barnevernpraksis har ingen aldersgrense. Hvordan samarbeidet gjennomføres, må tilpasses barnets alder og modning. Et samarbeid med barn forutsetter at barnevernet er motivert til å gjøre det - og villig til å lytte. Barn uttrykker meninger hvis de er i en situasjon der de opplever at voksne er interessert i det de forteller. De uttrykker seg på ulike måter. Barnevernet har ansvar for å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg på sin måte og må forsøke å forstå barnets språk – om det er ord, tegninger, handlinger eller for de minste med kroppsspråk. 


Anbefalinger:

1. Undersøkelse

2. Hjelpetiltak

3. Hasteflytting

4. Langtidsflytting

5. Ettervern

6. Møter og planlegging


Trykk her for å laste ned anbefalingene som pdf.

1. UNDERSØKELSE

KORT OPPSUMMERT

Før og under undersøkelsen:

  • Barnevernet snakker alltid med barnet i undersøkelsen, og vurderer alltid i begynnelsen om barnet kan snakkes med først.
  • Barnet inviteres til å være med å planlegge undersøkelsen, ut fra alder og modenhet.
  • Barnevernet gir barnet ærlig informasjon om hva undersøkelse er og hva det skal inneholde, og fortsetter å oppdatere barnet underveis.
  • Barnet får ha med seg en trygghetsperson om det ønsker.
  • Barnevernet snakker med barnet og foreldrene hver for seg.

Etter undersøkelsen:

  • Barnevernet informerer barnet når undersøkelsen avsluttes.
  • Barnevernet ber barnet om tilbakemelding på hvordan de kan gjøre jobben bedre i møte med neste barn. Tilbakemeldingene dokumenteres.


    HELE ANBEFALINGEN OM UNDERSØKELSE

    Barnet er hovedperson i undersøkelsen 

    Barnevernet snakker alltid med barnet i undersøkelsen. For å sikre at barnet får fortelle hvordan livet kjennes for dem, vurderer barnevernet alltid i starten av undersøkelsen om det er klokt å snakke med barnet først, foreldrene først – eller å snakke med barn og foreldre sammen. Barnet inviteres til å være med å planlegge undersøkelsen, ut fra alder og modenhet. Samtalen gjennomføres på en tryggest mulig måte for barnet. Barnet kan få mulighet til å ha med en voksen det kjenner og er trygg på. Valgene som gjøres for at samtalen skal bli tryggest mulig for barnet, dokumenteres. 


    Familiesamtale 
    Familien tilbys familiesamtale der det er snakket med barnet og foreldrene hver for seg. Barnet og foreldre kan få mulighet til å lage spørsmål til hverandre. Familiesamtalen kan alternativt gjennomføres i hjelpetiltaksfasen. 


    Informasjon 
    Barnevernet gir barnet informasjon om undersøkelsen og hva den skal inneholde. Barnet holdes oppdatert gjennom å få informasjon underveis. Barnet inviteres til å være med å vurdere hva som gjøres videre. Barnevernet samarbeider med barnet, så godt dette er mulig, utfra alder og modenhet. 


    Tilbakemeldingssamtale 
    Barnevernet forteller barnet hva som har kommet fram i undersøkelsen og hva som skal skje videre. Barnevernet spør barnet hvordan det har opplevd undersøkelsen og viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel å si at ”tilbakemeldinger fra barn kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og til å bli bedre barnevernsarbeidere”. Tilbakemeldingene dokumenteres i undersøkelsesrapporten. 

    Vi viser åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med barnet.
    Vi skaper tillit og blir litt kjent før vi snakker om det viktige.

    PROFFENE OM ANBEFALINGEN

    Anbefalingene er laget i samarbeid mellom proffer og fagfolk i barnevernet. Her er en proffenes presentasjon av det de synes er viktig.

    Filmet høsten 2016.

    2. HJELPETILTAK

    KORT OPPSUMMERT 

    • Barnevernet viser ydmykhet, åpenhet og kjærlighet for å bygge nødvendig tillit for samarbeid med barnet.
    • Barnevernet vurderer alltid å snakke med barnet alene og først.
    • Barnet får ha med seg en trygghetsperson om det ønsker.
    • Barnevernet gir barnet god og nok informasjon om hva de mener er nødvendig hjelp.
    • Barnet inviteres til å være med i planleggingen og gjennomføringen av hjelpetiltak.
    • Barnevernet snakker med barnet underveis om barnet føler hjelpetiltaket er nyttig – dersom barnet ikke opplever det som nyttig vurderes endringer eller avslutning.
    • Barnet får god og nok informasjon når tiltak avsluttes.
    • Barnevernet ber barnet om tilbakemelding på hvordan de kan gjøre jobben bedre i møte med neste barn. Tilbakemeldingene dokumenteres.


    HELE ANBEFALINGEN OM HJELPETILTAK

    Vi viser Åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med barnet.
    Vi skaper tillit og blir litt kjent før vi snakker om det viktige.

    Samarbeid om planlegging 

    For å sikre at barnet får uttale seg så fritt som mulig om hvilken hjelp familien trenger, vurderer barnevernet alltid om det i planleggingen av hjelpetiltak, vil være klokt å snakke med barnet alene, sammen med foreldrene - eller om barnet vil ha med seg en annen voksen det er trygg på. Vi er ærlige med barnet om hvilken hjelp barnevernet mener er nødvendig. Vi inviterer barnet til å delta i planlegging og gjennomføring av tiltaket. Barnevernet gir barnet mulighet til å ha med en person det har tillit til og er trygg på, i kontakten med barnevernet. 

    Evaluer hjelpen sammen med barnet 
    Barnevernet snakker med barnet underveis om hvordan det opplever hjelpen som gis, måten den gis på og om hjelpen er nyttig. Sammen med barnet vurderer barnevernet om hjelpen skal fortsette. Tilbakemeldinger fra barnet dokumenteres underveis og mot slutten av hjelpeperioden. 

    Når hjelpen avsluttes får barnet informasjon om årsaken til dette, muligheten for å klage og om hvordan barnevernet ser på situasjonen i familien framover. Dersom barnet har synspunkt på at barnevernet vil avslutte kontakten, dokumenteres dette. 

    PROFFENE OM ANBEFALINGEN

    Anbefalingene er laget i samarbeid mellom proffer og fagfolk i barnevernet. Her er en proffenes presentasjon av det de synes er viktig.

    Filmet høsten 2016.

    3. HASTEFLYTTING

    KORT OPPSUMMERT

    Før og under hasteflytting:

    • Barnevernet vurderer sammen med barnet hvor mye det haster, og hvem det haster for. Dersom det ikke haster for barnet, vurderes utsetting av flytting.
    • Barnevernet viser ydmykhet, åpenhet og kjærlighet for å bygge nødvendig tillit for samarbeid med barnet.
    • Barnet får ha med seg en trygghetsperson om det ønsker.
    • Barnevernet tar barnets tanker på alvor, og spør barnet om forslag til sted å bo og hva det tenker om å flytte. Barnevernet vurderer alltid flytting i familie eller nettverk.
    • Barnevernet begrunner og dokumenterer hvorvidt barnets ønsker kan følges eller ikke. Så langt det er mulig planlegges det med barnet når og hvordan avskjed med søsken og foreldre skal gjøres.

    Etter hasteflytting:

    • Barnevernet snakker med barnet dagen etter flytting, i et møte eller minimum på telefon.
    • Barnevernet arrangerer raskest mulig en prat med barnet, personen barnet møtte under hasteflyttingen og kontaktpersonen.
    • Barnevernet gir barnet begrunnelse for flytting, og gir god og nok informasjon om kunnskap de har om barnets familie, liv og nettverk.
    • Snarest etter flytting legger barnevernet sammen med barnet en plan for kontakt med søsken og nettverk. Når samvær med foreldre bestemmes tillegges barnets ønsker vekt.
    • Barnet inviteres til å være med på planlegging av videre tiltak.
    • Barnevernet ber barnet om tilbakemelding på hvordan de kan gjøre jobben bedre i møte med neste barn. Tilbakemeldingene dokumenteres.


      HELE ANBEFALINGEN OM HASTEFLYTTING

      Vi viser åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med barnet
      Vi skaper tillit og blir litt kjent før vi snakker om det viktige 


        Involver barnet i planlegging 
        Barnevernet involverer barnet i forberedelse av flytting så langt som mulig. Vi vurderer alltid flytting i barnets familie eller nettverk. I slike tilfeller må det tas forbehold om at det kan framlegges godkjent politiattest etter flyttingen. Vi begrunner og dokumenter hvis barnet ønsker flyttealternativ som ikke oppfylles. Barnevernet inviterer barnet til å ha med en person det er trygg på som kan følge barnet i hele flytteforløpet. Vi legger en plan sammen med barnet for hvordan avskjed med søsken og foreldre skjer så langt det er mulig. 


        Samarbeid i gjennomføringen 
        Barnevernet gir barnet anledning til å ta avskjed med søsken eller andre personer som er viktige for barnet, der barnet bor. Ved gjennomføring av barnevernsvedtak, unngås politibistand så langt det er mulig. Når det likevel er nødvendig, ber vi politiet om å komme i sivil. Vi vurderer behovet for bistand av tolk i planlegging og gjennomføring av flyttingen - for å sikre at informasjon og tilbakemeldinger blir forstått av foreldre, barn og barneverntjenesten. 


        Snakk med barnet etter flyttingen 
        Barnevernet snakker med barnet dagen etter flytting, minimum i telefonsamtale.
Er flyttingen gjennomført av andre enn kontaktpersonen, arrangeres et møte med barnet, kontaktpersonen og den som flyttet barnet - så snart som mulig etter flyttingen. Dette for å skape opplevelse av sammenheng for barnet.
Barnevernet gir barnet informasjon om bakgrunnen for flyttingen og kunnskap barnevernet har om familie, nettverk og annet som er viktig for barnet. 


        Planlegg kontakt med de som er viktige for barnet 
        Sammen med barnet, lager barnevernet snarest mulig etter flyttingen, en plan for å holde kontakt med søsken og andre viktige personer for barnet. Ved vurdering av samvær med foreldre skal barnets ønsker tillegges vekt. 


        Inviter til å gi synspunkt på tiltak og gjennomføring 
        Barnevernet inviterer barnet til å gi synspunkter på videre tiltak og informerer om barnevernets beslutninger. Vi inviterer også barnet til å gi en ærlig tilbakemelding på hvordan de har opplevd flyttingen. 


        Lytt til barnet 
        Barnevernet lytter til og tar på alvor barnets tanker om situasjonen, synspunkt på flytting og om de har forslag til hvor de kan flytte. Barn i krise tilbys å ha med noen de er trygge på i samtalen med barnevernet. 

        PROFFENE OM ANBEFALINGEN

        Anbefalingene er laget i samarbeid mellom proffer og fagfolk i barnevernet. Her er en proffenes presentasjon av det de synes er viktig.

        Filmet høsten 2016.

        4. LANGTIDSFLYTTING

        KORT OPPSUMMERT

        Før og under flytting:

        • Barnevernet viser ydmykhet, åpenhet og kjærlighet for å bygge nødvendig tillit for samarbeid med barnet.
        • Barnet får ha med seg en trygghetsperson om det ønsker.
        • Barnevernet snakker med barnet om dets tanker om situasjonen nå og tiden fremover. Mulige flyttealternativer i familie og nettverk vurderes sammen med barnet.
        • Barnevernet begrunner og dokumenterer hvorvidt barnets ønsker kan følges eller ikke.
        • Barnevernet avtaler med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres.

        Samarbeid ved besøk:

        • Så langt det lar seg gjøre, snakker barnevernet med barnet først, for å vise barnet at det er barnevernets hovedsamarbeidspartner.
        • Barnevernet snakker med barnet om hvordan livet kjennes nå, hvordan hverdagen oppleves, og om ønsker for fremtiden. På slutten av samtalen så avtaler barnevernet sammen med barnet hva som skal skrives ned i dokumentasjonen.
        • Barnevernet avtaler med barnet hva fosterforeldrene, og andre med krav om informasjon, skal få vite, hvordan det skal formuleres og hvem som skal fortelle hva og når.
        • Barnevernet tar ansvar for at barnet regelmessig får snakket om, og får kunnskap om, sin historie.
        • Dersom barnet ønsker det, tilrettelegges det for at barnet får god og nok informasjon om familiens historie.

        Kontakt med foreldre:

        • Barnevernet snakker med barnet alene, evt. med barnets trygghetsperson tilstede, om hva slags kontakt barnet skal ha med sine foreldre.
        • Barnevernet lytter til barnets ønske om å ha med noen på samvær, evt. trygghetsperson eller en venn. Barnets ønsker dokumenteres.
        • Fosterforeldrenes plikt til å bidra med å ordne samvær innarbeides i oppdragsavtalene.
        • Institusjonsarbeidere og fosterforeldre bistår med å gjennomføre samvær om dette trengs.
        • Barnevernet sikrer at barnet får formidlet sin opplevelse av samvær og at dette dokumenteres i samarbeid med barnet.


        HELE ANBEFALINGEN OM LANGTIDSFLYTTING

        Vi viser åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med barnet.
        Vi skaper tillit og blir litt kjent før vi snakker om det vanskelige.

        Samarbeid før og under flytting 

        Vi snakker med barnet alene om barnets rett til å velge seg en tillitsperson. Som hovedregel bør dette ikke være noen av fosterforeldrene. Barnevernet snakker med barnet om det barnevernet nå vet og spør om barnets tanker om situasjonen og veien videre. Vi ser på mulige flyttealternativer i familie og nettverk og spør barnet om det har forslag. Barnevernet forklarer hvorfor, hvis barnets ønsker ikke kan oppfylles og dette dokumenteres. Barnevernet avtaler med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres. 


        Samarbeid ved besøk 
        Ved besøk i fosterhjem eller institusjon snakker barnevernet, så langt det er mulig, med barnet først. Dette gjøres for å vise barnet at det er barnet som er barnevernets viktigste samarbeidspartner. Barnevernet snakker med barnet om hvordan livet kjennes nå, opplevelse av hverdagen og ønsker for framtiden. På slutten av samtalen avtaler kontaktpersonen og barnet hva som skal skrives ned fra samtalen, hva som skal sies til fosterforeldrene eller de voksne i institusjonen, samt hvordan og når dette skal sies. 

        Barnevernet tar ansvar for at barnet regelmessig får snakke om historien sin. Dette gjøres sammen med noen som barnet er trygg på og i en ramme barnet opplever positiv. Dersom barnet ønsker det, kan det tilrettelegges for møter der barnet kan få informasjon om sin bakgrunn fra flere familiemedlemmer. 


        Kontakt med foreldre 
        Barnevernet snakker med barnet alene eller sammen med tillitspersonen om hvilken kontakt barnet ønsker med foreldrene. Det som ikke er mulig å få til, forklares grundig til barnet. Vi lytter til barnets ønsker om å ha med seg noen under samværet. Samtalen med barnet dokumenteres. Barnevernet har ansvar for samværet. Fosterforeldrenes plikt til å bistå ved samvær, innarbeides i oppdragsavtalene. Fosterforeldre og institusjonspersonale bistår med å gjennomføre samvær når dette trengs. Barnevernet sikrer at barnet får formidlet sin opplevelse av samværet og at dette dokumenteres i barnets journal. 


        Søsken og nettverk
        Barnevernet snakker med barnet om søsken, familie og nettverk og hvem barnet ønsker å ha kontakt med. Barnevernet tilrettelegger for den kontakten barnet ønsker, så langt det er mulig. Hvis barnet ikke kjenner slekta si, tilbyr barnevernet hjelp til å bli kjent. Barnevernet dokumenterer barnets ønsker og barnevernets beslutninger i barnets journal. 


        PROFFENE OM ANBEFALINGEN

        Anbefalingene er laget i samarbeid mellom proffer og fagfolk i barnevernet. Her er en proffenes presentasjon av det de synes er viktig.

        Filmet høsten 2016.

        5. ETTERVERN

        KORT OPPSUMMERT

        • Barnevernet viser ydmykhet, åpenhet og kjærlighet for å bygge nødvendig tillit for samarbeid med ungdommen.
        • Barnevernet inviterer til prat eller infotreff med tema ”snart 18” med ungdom mellom 16 og 18 år, og gir informasjon om ettervern.
        • Barnevernet planlegger hva slags ettervern som er nødvendig sammen med ungdommen.
        • Kontaktpersonen har ansvar for å koordinere ettervernet, og ber regelmessig om tilbakemelding om hva som fungerer bra og om hva som må gjøres annerledes.
        • Dersom ungdommen sier nei til ettervern etter fylt 18 år, tar barnevernet kontakt innen ett år og spør på nytt. 


        HELE ANBEFALINGEN OM ETTERVERN

        Vi viser åpenhet, ydmykhet og kjærlighet i samarbeidet med barnet.
        Vi skaper tillit og blir litt kjent før vi snakker om det vanskelige.

        Planlegging før 18 år 
        Ettervern omfatter tjenester etter fylte 18 år. Om ungdommen ønsker det, planlegger vi ettervern sammen med dem i tida fra de er 16-18 år. Barnevernet inviterer hver enkelt ungdom til «før 18-samtaler». Unge som har vært under barnevernets omsorg, har krav på en plan for ettervern. Barnevernet avklarer sammen med ungdommen hva det er viktig å få på plass før fylte 18 år. 

        Barnevernet kan invitere til ”infotreff” om ettervern for 16- og 17 åringer. Barnevernet gir informasjon om hvilke muligheter som fins. 


        Oppfølging
        Barnevernet skal ta hensyn til ungdommens ønske om hvem som skal følge opp ettervern. Kontaktpersonen har ansvar for å vurdere ungdommens ønske og så langt som mulig imøtekomme dette. 

        Kontaktpersonen har ansvar for å koordinere ettervernet. Kontaktpersonen ber regelmessig om tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan gjøres bedre i ettervernet. 

        Ungdommen har mulighet for å endre mening om innholdet i ettervernet. Dersom ungdommen takker nei til ettervern etter fylte 18, tar barnevernet ny kontakt innen 1 år. 


        6. MØTER OG PLANLEGGING

        KORT OPPSUMMERT

        Barnets møte:

        • Barnevernet viser ydmykhet, åpenhet og kjærlighet for å bygge nødvendig tillit for samarbeid med barnet eller ungdommen.
        • Ansvarsgruppe kalles barnets møte – feks. ”Sofies møte”.
        • Barnet skal bli lyttet til så langt det er mulig om hvem som skal være med på møtet, hvor det skal være, og hva som skal snakkes om.
        • Kontaktpersonen foreslår gjerne konkrete forslag.
        • Barnet inkluderes i å lede møtet og i planlegging så langt dette lar seg gjøre.
        • En voksen kan underveis spørre barnet om hva som skal skrives ned. Om det er greit for barnet kan det skrives på ipad/pc i møtet som vises på prosjektor til alle.
        • Kontaktpersonen sjekker om hun/han har forstått alt barnet har ment, og ber om tilbakemelding om hvordan barnet opplevde møtet.
        • Kontaktpersonen blir enig med barnet om det som er skrevet i referatet skal endres på eller fjernes. Om det ikke blir ferdig der og da, ringer kontaktpersonen barnet kort tid etter og sjekker om det som er skrevet ned er riktig.

        Barnets plan:

        • Barnevernet er bevisste på at barnets plan bygger på barnets konkrete ønsker og tanker, uten å legge føringer.
        • Det legges vekt på hvordan barnet opplever situasjonen sin i dag, hvilke endringer barnet ønsker fremover, og hvordan barnet vil at dette skal skje.
        • Barnets stemme skal komme klart og tydelig fram i planen.
        • Om barnet ønsker det så kan man bruke barnets plan aktivt i samtaler.
        • Planen evalueres med utgangspunkt i barnets synspunkter, disse dokumenteres. Barnets syn kommer tydelig frem i dokumentasjonen.


        HELE ANBEFALINGEN OM MØTER OG PLANLEGGING

        Barnet er med å planlegge ”barnets møte” 
        Ansvarsgruppemøte kalles ”Barnets møte” eks ”Sofies møte”, når barnevernet kan bestemme dette. Barnet inviteres så langt det er mulig til å si hvem som skal være med på møtet og til å kunne være med å velge møtested, kontaktpersonen foreslår gjerne konkrete alternativer. Barnet inkluderes i planlegging og til å bidra med å lede møtet, når dette er mulig. 


        Barnet er med å evaluere og å skrive referat 
        En voksen kan underveis i møte spørre barnet hva som skal stå i referatet.
Dersom barnet synes det er greit, kan referatet skrives på pc/mac underveis i møtet, og vises til alle på prosjektor. 

        Kontaktpersonen skal etter hver samtale sjekke ut at kontaktpersonen har oppfattet ting på riktig måte og spørre om hvordan barnet opplevde møtet.
På slutten av møtet, går kontaktpersonen og barnet gjennom referatet, for å bli enige om hva som skal bli stående. Hvis referatet ikke er ferdig rett etter møtet, tar kontaktpersonen kontakt med barnet når referatet er ferdig, for å bli enige om en endelig versjon og avtale hva som nå skal skje videre. 


        Barnet er hovedpersonen i ”barnets plan” 
        Barnevernet er bevisst på at barnets plan bygger på barnets tanker og konkrete ønsker, uten at føringer er lagt fra barnevernet. Det legges vekt på hvordan barnet opplever situasjonen her og nå, hvilke endringer barnet ønsker fremover og hvordan barnet vil at dette skal skje. Barnets stemme skal komme klart og tydelig frem i planen. Barnets plan kan hvis barnet ønsker det, brukes aktivt i samtaler med barnet. 


        Evaluerer sammen med barnet 
        Planen evalueres med utgangspunkt i barnets synspunkter. Synspunktene skal dokumenteres. Spørsmål som kan stilles til barnet er for eksempel:
Har det blitt bedre for deg hjemme? Hvordan opplever du at barnevernet prøver å hjelpe til i familien din? Barnets syn skal komme tydelig fram. 



        Trykk her for å laste ned anbefalingene som pdf.

        MITT LIV drives av
        Forandringsfabrikken Stiftelse